Blogpost 5

Avatars in Sims Online vs. avatars in World of Warcraft (WoW)

Når du starter spillet The Sims Online, blir du nødt til å lage en karakter/avatar for å spille spillet. Denne figuren skal representere deg i den virutelle verden som Sims Online er. Du kan velge om du vil være mann eller kvinne, menneske, romvesen eller robot, farge på huden, hårklipp, forskjellige ansiktstrekk og klær. Dette med klær er litt status i spillet, for du kan kjøpe forskjellige klær etter du har lagd avataren, og noen av kostymene er vanskelige å få tak i, slik at det blir status å ha noe som andre ikke har.

Når du spiller spillet så er mye av meningen å ta vare på denne avataren, eller “deg selv”. På skjermen ser du statuslinjer for søvn, mat, sosialt samvær, hygiene og rom. Karakteren som kalles en sim, kan dø, men det skal ofte litt til. Hvis du ikke mater din sim, så vil han/hun sulte og dø. Dette tar en stund, og er kanskje litt ekkelt å se på, siden karakteren vil klage og syte slik at du ser han/hun pines.
Ellers går det an å dø i brann eller av elektrisk støt hvis du er litt uheldig (eller ond).
Hva som er poenget med spillet er ikke så godt å si, du kan bygge hus, tjene penger og øke sosial status.
Det som er med The Sims Online i motsetning til The Sims er at du lever i en verden sammen med andre som spiller Sims. Dette gjør at du kan møte folk på Sims Online slik at det kan være et godt sosialt miljø.

World of Warcraft er også et spill som fåregår i en online verden. Du skaper en avatar, men her må du velge hvilken side du vil kjempe for, Horde som består av; orcs, troll, undead, tauren og blood elves. Den andre siden er Alliance som består av; mennesker, dverger, gnomer, night elves og draenei. Her har vi altså mulighet til å velge etter hvilket utseende man foretrekker, og hver av disse kan tilpasses på tilsvarende måte som i The Sims Online (hårklipp, ansiktstrekk osv.).

Den store forskjellen mellom avatarene i The Sims Online vs. World of Warcraft er at man ikke pleier avataren på samme måte i World of Warcraft. I WoW er avataren et redskap for å kjempe mot dyr og fiender, så det viktigste man må passe på er at karakteren har nok helse. Hvis du logger deg inn på World of Warcraft uten å gjør noe som helst, skjer det ingenting spesielt. Hvis du er inni en storby så slapper karakteren av, og du får mer poeng for å drepe fiender når du skal ut i krig. Hvis du logger deg inn i The Sims Online, og står i ro en stund, så blir karakteren sint, lei seg, klager og syter. Er den i nærheten av noen, så vil den kanskje begynne å plage den karakteren. Står du i ro lenge nok, så vil karakteren til slutt dø av sult. I The Sims Online har du ikke noe spesielt å gjør, du skal bare bygge opp karakteren din etter egne behov. Du kan lære han noen ferdigheter slik at karakteren kan få en god jobb, tjene penger og bygge fint hus, kjøpe fine ting til huset, feste med venner kanskje… I World of Warcraft får du oppdrag du må utføre, disse gjør deg mer og mer kjent i WoW verdenen, slik at du gradvis kommer inn i historien spillet prøver å fortelle. Du blir en del av den historien, men spillet har i likhet med The Sims Online ingen slutt.

2 player version of Pong – DOS

http://members.aol.com/jmnsam/Files/pong21.html

Save it in your homefolder or on your desktop, enjoy baby!

Blog post #3 – Explore a social network site or a cluster of blogs

Jeg har valgt å utforske nettstedet Facebook siden Jill sa dette var et meget populært sosialt nettverk i USA og Canada og nå også Europa.
For meg så er denne oppgaven litt vanskelig å forstå siden jeg ikke forstår sosiale nettverk eller blogger. Da hjelper det med en definisjon av hva et sosialt nettverk er og jeg kan håpe at min begrensede erfaring gir en brukbar innfallsvinkel.

I artiklen “Public displays of connection” av J Donath og D Boyd leser jeg definisjonen:

Social networking sites are on-line environments in which people create a self-descriptive profile and then make links to other people they know on the site, creating a network of personal connections. Participants in social networking sites are usually identified by their real names and often include photographs; their network of connection is displayed as an integral piece of their self-presentation.

Da stiller jeg spørsmålet, kan man være sikker på at det man finner på slike sider er fakta?
Med tanke på facebook så virker det for meg som om det meste stemmer. De profilene jeg har sett på facebook er listed med fulle og riktige navn, og det er lagt inn enkle sikkerhetsrutiner for å forsikre om at personen er den han sier han er.
Da jeg registrerte meg, gjorde jeg dette med min e-post adresse fra universitetet. Dette førte til at jeg ble med i Universitetet i Bergen sin gruppe, og for avgangskull 2007. Det første jeg gjorde da jeg ble medlem, var å legge til de jeg kjente, da fant jeg Jill, Morten og Bradley. For at de skulle bli lagt til på min venneliste, måtte de bekrefte at jeg var en venn. Etter Bradley hadde lagt meg til, fikk jeg muligheten til å bekrefte at han faktisk var en avgangsstudent fra UiB 2007. Jeg fikk ikke dette spørsmålet da Jill og Morten la meg til, så jeg tror det var fordi han er avgangsstudent fra to skoler samme år.

Dessverre har jeg ikke brukt facebook over en lengre periode, derfor har jeg ikke nok kjennskap til det dette som jeg leser i samme artikkel:

Knowing that someone is connected to people one already knows and trusts is one of the most basic ways of establishing trust with a new relationship.

Dette høres meget logisk ut, og vil nok stemme i de fleste tilfeller når det gjelder facebook. Men trenger en venn av Jill være en person jeg kan stole på? Hvis en venn av Bradley legger meg til, kan jeg være sikker på at den personen er den han sier han er fordi han er en venn av Bradley? For alt jeg vet, kan Bradley fått denne vennen fra en venn av en venn, og da ville jeg fått vennen fra en venn av en venn av en venn… trustworthy…
(avsporing: plutselig la jeg merke til hvor merkelig ordet venn er. Smak på det ordet: venn, venner. Ligner på verbet å vende, vender… Så får jeg vende tilbake.)
I artiklen blir det sagt at hvis du beskriver seg selv i et offentlig rom hvor du er omgitt av folk som kjenner deg, er sannsynligheten stor for at det du sier om deg selv er sant. Nettverket rundt deg virker altså som et signal på din troverdighet, og dette kan man se i forhold til facebook.
Siden jeg er ny på facebook, mangler jeg et godt nettverk med nære venner. Jill og Bradley kjenner meg ikke godt nok til å skille løgn fra fakta i mine beskrivelser om meg, men det finnes en som kanskje kan det. Morten derimot kjenner meg relativt godt nå, så hvis han leser at jeg skriver løgnaktige beskrivelser, kan han offentlig kritisere det jeg sier.
Dette får meg til å tenke på Heaps´ law. Når man indekserer en dokumentbase, selv om et ord repiteres mange ganger så lagres det èn gang. Det fører til at jo større dokumentbasen blir, desto mindre nye ord lagres fordi vokabularet blir mettet.
Så jo flere venner jeg har tilknyttet min facebook-konto, desto mindre er sjansen for at jeg kan lyge i profilen min.
Artiklen sier at profilene på slike online-tjenester er riktige hvis koblingene mellom profilene alltid var:
a) virkelige folk som b) kjenner personen og c) ville sagt ifra og gjort noe hvis man fremstilte seg feilaktig.

Vi spiller alle forskjellige roller alt etter hvem vi snakker med, så din mor kjenner nok helt andre sider av deg enn din beste venn. Kan det da tenkes at jo bredere spekter av venner man knytter til sin profil, desto mindre forteller man om seg selv? På facebook så har du muligheten til å ekskludere grupper og enkeltprofiler fra enklete beskrivelser i profilen din. Dette fører f.eks. til at Jill leser en noe begrenset beskrivelse av meg, mens Morten får lese “the juicy stuff”.

Noe jeg også finner interessant i artiklen er “the social climber”, som vil si at en person slenger ut navn, gjerne kjendiser for å øke sin status.
Dette var noe jeg ønsket å teste på facebook, men fant ingen av kjendisene jeg kom på. For å løse det problemet testet jeg en annen metode, jeg skrev navnet på kjendiser og mine forbindelser med den på “the wall”. Dette er et slags diskusjonsforum/vegg som er på alle profiler, jeg skrev det på min profil.

Passer beskrivelsen og tolkningen til J Donath og D Boyd av “public displays of connections” med det jeg ser på facebook?
Ja, facebook er en meget omfattende tjeneste som har nesten alt av det web 2.0 varianter av sosiale nettverk har å by på. Her kan folk knytte sammen sitt nettverk av gamle skolekamerater, venner, folk de jobber med etc. På denne måten kan man alltid følge med på hverandre selv om man i den virkelige off-line verden kanskje har mistet kontakten. Det at andre kan se hvem du er venner med er litt av essensen i dette spørsmålet.

Advarsel: det kan forekomme endringer i denne posten siden jeg ikke har lest nok pensum enda…

Er siden meg, er jeg siden?

Mange tror kanskje at elementene jeg legger på siden representerer deler av livet mitt, men gjør de egentlig det? Du leser på siden min og tror du kjenner meg, men gjør du det? Hva ser du? Hva vil jeg at du skal se?

Her tror jeg det er best å gå ut ifra at siden er konstruert for at jeg skal lære å kjenne deg. Du går inn på min side, leser mine poster og gir meg kanskje en kommentar eller to. Det som skjer da er at jeg logger alt du gjør, når du går inn på min side får du automatisk installert et usynlig script som gjør at jeg kan følge med på dine surfevaner. Basert på dine surfevaner skaper jeg nye artikler, legger til nye bilder, nye videoer og forandrer designet for at du skal glede deg. Dessverre er det en del som surfer på innhold jeg ikke kan legge til denne siden, så den  blir gjerne ikke helt representativ.

 Soft technological determinism.

Teknologien former strukturen som muliggjør dette innlegget, men jeg bestemmer resultatet. Det vil ikke her være teknologien alene som skremmer deg, men teksten jeg har skrevet hvor jeg indikerer at jeg ser deg. Bruker jeg teknologien til å overvåke deg, eller er det bare noe jeg skriver?  Sier bildene i headeren noe om livet mitt, eller bruker jeg de for å kamuflere meg som en annen?

A funny video:

Writing as technology

I read:

It is probably best to understand all technologies in this way: technologies do not determine the course of culture or society, because they are not separate agents that can act on culture from the outside.

Which supports the views of soft technological determinisim and socio-cultural determinists.

The text also says:

The very materiality of writing binds writing firmly to human practices and therefore to cultural choices.
The technical and cultural dimensions of writing are so intemately related that it is not useful to try to separate them: together thet constitute writing as a technology.

Which sort of suggests co-construction…

Welcome to my HUIN206 weblog!

This is my first post for the HUIN206 course and Catello, Silje and Bradley also likes chocolate ice cream. Ice cream tastes better in this course when everyone wears a name tag, that is why we do just that.

 Bradley is from Toronto, Canada! Last semester I took the HUIN102 course with a student named Andrew which also came from Canada, perhaps Toronto as well, I don’t remember.

Jill Walker is the teacher in this course, and she really wants me to take this blog seriously.